Hanna Post – fem ganger jorda rundt

Hanna Post – fem ganger jorda rundt 

Om slektsforskning, digitale tjenester og min oldemor Hanna.  

(Tekst av Lise S. Selnes).

Jeg ønsker å dele litt av min erfaring om slektsforskning til dere som ønsker å komme i gang med å finne ut mer om slektshistorien. Samtidig vil jeg informere om de digitale tjenestene til slektsforskning som er tilgjengelig fra din egen stue! 

HannaPost. Oldemoren til Lise, med kallenavnet "Hanna Post". Gammelt fotografi. Foto.
Oldemoren til Lise, med kallenavnet "Hanna Post".

Min oldemor på morssiden het Hanna Sundberg. Hun ble født på Seterstøa i Nes på Romerike i 1878. Hun ble kalt Hanna Post fordi hun jobbet som postbud i bygda i godt over 30 år. At jeg hadde en oldemor som var postbud har jeg blitt fortalt da jeg var yngre, men jeg tenkte ikke da at det var noe spesielt ved det 

Det er gjerne ikke før i godt voksen alder folk flest begynner å interessere seg for slektsforskning. For min del ble jeg mer nysgjerrig på å finne ut mer om eldre slektninger etter selv å ha blitt mor. I det minste for å få en oversikt over navn, fødselsdato og hvor de bodde. Jeg merket fort hvor vanskelig og tidkrevende det var å starte letingen i kirkebøker og folketellinger. Bare det å sette meg inn i søkefunksjonene på nett tok tid. Så for min del har slektsforskningen gått i rykk og napp, hvor jeg har lagt det vekk i lange perioder, for så ta det opp igjen. Sakte men sikkert ble det flere resultater. 

At så mye materiale om vår historie er tilgjengelig på nett gjør jobben med slektsforskning mye enklere enn den noen gang har vært. Digitaliseringen av samlingene pågår fortløpende og er et resultat av en stor dugnadsjobb av mennesker som jobber i bibliotek og arkiv, men også mange privatpersoner som deler informasjon.  

Nettbiblioteket, tidligere kjent som Bokhylla er Nasjonalbibliotekets digitaliserte samling på nett. Gjennom nettbiblioteket får alle med norsk IP-adresse gratis tilgang til norske digitaliserte utgivelser. Dette gjelder bøker som er gitt ut til og med år 2000. Dessuten finnes tilgang til bilder, aviser, tidsskrifter, kart, brev og manuskripter.  

Nettbiblioteket er en veldig nyttig tjeneste til slektsforskning, kanskje spesielt avistjenesten. Nasjonalbibliotekets avissamling er så godt som komplett fra 1763 og fram til i dag. Størstedelen av denne samlingen er kun tilgjengelig på lesesal i Nasjonalbiblioteket, men mange aviser er også tilgjengelig i lokalene til alle norske bibliotek. 125 000 fotografier er fritt tilgjengelig på Nettbiblioteket. Det samme gjelder digitaliserte aviser og tidsskrifter utgitt før 1925.  

Avistjenesten har jeg brukt flittig i min jakt etter informasjon om familiemedlemmer. Man kan finne mye informasjon ved å gjøre et søk her. Bl.a. dødsannonser, gratulasjoner og sportsresultater. Det aller beste er jo å få mer spennende treff enn dette, for eksempel intervjuer. Og det var det som skjedde da jeg gjorde et søk på min oldemor Hanna.  

Jeg fikk nemlig opp et intervju av henne i Aftenposten fra 1941. Dette var skikkelig gulltreff! Et langt intervju utført av «Aftenpostens utsendte reporter» av postbudet Hanna ute i felten. Her var det jo masse informasjon å lese, og ikke minst det å kunne få et inntrykk av hennes personlighet. 

Utdrag fra intervjuet i Aftenposten våren 1941: 

«I 26 år har hun gått postrunden i Nes på Romerike. Til å begynne med var den 26 km, nå er den 24 km. Og skal vi tro handelsbestyreren på Opaker, så har Hanna på det nærmeste gått fem ganger jorda rundt. I mere enn et kvart sekel har hun vært nyhetens apostel for gård og grend, hun har brakt gode og mindre gode etterretninger, avlevert brev her og pakker der, og vært bygdens vandrende avis. Velkommen har hun alltid vært, hva hun enn må ha hatt i sekken sin. For Hanna Post er småvittig og har humør, som bygdefolket sier, og der finnes ikke den tjeneste i verden man ikke kan be henne om.» 

«Fru Sundberg tørner ut i 9-tiden om morgenen og kommer hjem til samme tid på kvelden. Har hun god tid, svipper hun innom sin ene datter og får seg en kaffetår, og sin andre og får seg litt middag. Har hun ikke tid, stryker hun dør forbi. Derfor blir det «noen ganger mye mat, noen ganger ingenting,» som hun selv sier.» 

Digitalarkivet er publiseringskanalen for det statlige Arkivverket. Her finnes kilder til historien om alle – til alle. Digitalarkivet inneholder en mengde ulike kilder fra 1500-tallet til i dag. De tre viktigste kildene for slektsforskning er folketellinger, kirkebøker og arveskifter. Her kan man finne folketellinger fra 1600-tallet til 1910. For statlige folketellinger gjelder en taushetsplikt på 100 år, derfor er ikke folketelling for 1920 tilgjengelig før 1. desember 2020.  

Kirkebøkene er gamle dagers folkeregister. Presten førte inn dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser. Et stort antall kirkebøker er digitalisert, men ikke søkbare. Her må en smøre seg med tålmodighet og lete seg gjennom sidene. Noe som er tidkrevende, men veldig gøy når jakten gir resultater.  

Når noen døde og dødsboet ble fordelt ble arverett og slektskapsforhold klarlagt og notert i Skifteprotokollen. Her kan man finne navn og andre opplysninger om den avdødes nærmeste familie. En annen viktig kilde til slektsforskning er bygdebøker og annen lokal litteratur som finnes på biblioteket.  

Hanna giftet seg rundt år 1900 med Karl Sundberg fra Sverige. De bodde i Oslo noen år og fikk fem døtre sammen. De ble etter hvert skilt og min oldefar Karl stiftet ny familie. Etter dette flyttet Hanna tilbake til Seterstøa med sine døtre. 

Fra boka Kvinner i arbeid for hjem og samfunn: «Hva skulle hun gjøre? Inntekter måtte hun ha! Da så hun muligheten: Postruta fra til Uvesund og Opakermoen var ledig. Hun søkte stillingen og fikk den. Folk spådde at dette holdt hun ikke ut med lenge. Men Hanna holdt ut-helt til pensjonsalderen.»  

Da Hanna jobbet som postbud, var nok det ganske uvanlig arbeid for kvinner. Den gangen het jo yrke også postmann. Min oldemor var nok heller et unntak, da hun hver dag la i vei i all slags vær, sommer som vinter. I tillegg til vanlig postarbeid gjorde hun en mengde andre ærender for folk i ruta si.  

For et grepa kvinnfolk tenkte jeg om min oldemor etter å ha lest om henne. Hun har blitt en inspirasjon for meg selv om jeg aldri har møtt henne. Som nevnt tidligere starter mange først med slektsforskning sent i livet. Jeg vil slå et slag for å starte før! Spesielt hvis en har mulighet til å få førstehåndsinformasjon fra besteforeldre eller oldeforeldre som er i live. Så verdifullt, å ha historier å fortelle videre. Bare slik blir de som har vært, husket.   

Lenker:
https://www.digitalarkivet.no/content/taste
https://www.digitalarkivet.no/content/start-genealogy

Litteratur:
Ingeborgrud, Anne-Olaug, Kvinner i arbeid for hjem og samfunn: Nes på Romerike

Translate »